Fine art nude, eller på norsk aktfoto, er en sjanger av kunstfotografi som skildrer den nakne menneskekroppen med vekt på form, komposisjon, emosjonelt innhold og andre estetiske kvaliteter. 
Nakenhet har vært en fremtredende gjenstand for fotografering siden fotografiets opprinnelse, og spilte en viktig rolle i å etablere fotografiet som kunstmedium. Skillet mellom kunstfotografi og andre undersjangre er ikke absolutt, men det er visse definerende kjennetegn.
Erotisk interesse, selv om det ofte er til stede, er sekundært og som skiller kunstfotografi fra både glamour fotografering, som fokuserer på å vise emnet av fotografiet i den mest attraktive måten, og pornografisk fotografering, som har det primære formålet med å være seksuelt opphissende på betrakter. 
Kunstfotografier er heller ikke tatt for å tjene noen journalistiske, vitenskapelige eller andre praktiske formål. 
Naken er fortsatt et kontroversielt emne i alle medier, men mer med fotografi på grunn av dens iboende realisme.

Meg & aktfoto
Fotografering av nakne kropper er en type fotografering som jeg finner veldig utfordrende. Jeg ønsker at resultatet blir best mulig og at både jeg selv og modell kan være fornøyde og stolte.
I alle år har jeg holdt meg til det trygge, natur-, by- og landskapsbilder, som ikke krever et dypere personlig engasjement annet enn, satt på spissen, å være til stede med kamera og vente på lyset. Med en modell foran kameraet kreves det samarbeide og kommunikasjon. Det er for meg ut av komfortsonen! Hva skal si si, hvordan skal jeg opptre og hvordan skal jeg løse det fotografiske?
Fotografering for meg er en lidenskap og jeg ønsker og utfordre meg selv til å bli en bedre fotograf, selv om det bare er en hobby. Jeg har innsett at det også betyr å komme ut av min egen komfortsone. For et par tre år siden bestemte jeg for at nå skal jeg gjøre det - ta utfordringen og hoppe i det.
Aktfoto er definitivt utenfor komfortsonen min og det er flere grunner til det: 
  # samarbeidet og kommunikasjonen mellom modellen og fotografen/meg. 
  # modellen er naken. Det er avgjørende at vi begge er komfortable med situasjonen. 
  # det krever gode tekniske ferdigheter - komposisjon, belysning og redigering
     for få ønsket resultat.
  # mange folk rundt meg har svært forskjellige holdninger til nakne kropper på foto. 
  # Enkelte stiller muligens spørsmål ved motivene mine for å ta denne typen bilder.
 Det er kanskje i sum av alt dette at jeg synes det jeg nå har begitt meg ut på er utfordrende, givende og morsomt.
Aktfoto er en også en god sjanger for å lære om lys og komposisjon.
Menneskekroppen er vakker i seg selv og kan ta veldig forskjellige former avhengig av hvordan lyset er satt og kroppens sammensetting.

Hvor vil jeg
Jeg vil lage bilder som viser kroppens naturlige form og skjønnhet – uansett kroppsform – men spesielt kroppene som ikke passer helt inn i moteindustriens idealbilde av hvordan en kropp, mann eller kvinne, skal se ut.
Jeg ønsker alle kropper, størrelser og fasonger velkomne – de har alle noe spennende og vakkert ved seg. Jeg vil at det skal være en aksept for dette i dagens samfunn – alle skal være likeverdige. Naivt? Muligens. Men, jeg står for og tror på det.
Bildene kan være sensuelle, kanskje erotiske, men ikke pornografiske. Jeg ønsker å vise den menneskelige kroppen på en kunstnerisk måte. Jeg liker bilder med atmosfære og gjerne et element av mystikk i seg.
Det er vanskelig å ta aktfoto som er noe mer enn bare et bilde av en naken kropp. Jeg synes faktisk det er mye vanskeligere enn å lykkes med et landskapsfoto.

Det er mange utfordringer:
  # lokasjonen. Inne eller ute. Lokasjonen skal bidra til det jeg vil vise.
  # riktig belysning. Naturlig eller kunstig. Hvordan lyset brukes, betyr alt for denne typen fotografering.
  # en god positur. Mange avveiinger i forhold til kroppsfasong og kropps-holdning, modellens
     begrensninger på hva som får vises etc. Det krever øvelse å se hva som kan fungere.
  # ansiktsuttrykket kan være den faktoren som avgjør om du lykkes med å skape den atmosfæren du
     ønsker eller ikke. Jeg føler selv at øyet alltid vil ledes til ansiktet - og ansiktsuttrykket.
Jeg kan trygt beskrives som uerfaren med denne typen fotografering, men etter hvert, med tid, tålmodighet og engasjement, at jeg kan mestre lys og posering, og at jeg kan kombinere det med det jeg oftest fotograferer: landskap
Back to Top